- Hei, hvem er dere?

Vi heter Ingrid Meling Ramberg (til venstre på bildet) og Sigrun Sætrevik (til høyre) og jobber i kommunikasjonsavdelingen i Stavanger kommune.

Ingrid: Jeg begynte i kommunen først i januar, og jobber som innholdsprodusent i et fantastisk dyktig kommunikasjonsteam. Jeg ble ansatt spesielt for å jobbe med befolkningskommunikasjon i forbindelse med korona. Jeg leverte masteroppgaven min i samfunnskommunikasjon for et år siden, og har også en bachelorgrad i journalistikk.  

Sigrun: Jeg har også bakgrunn som journalist, og har vært i kommunen i tre år. Før det var jeg 12 år i reklamebransjen og hadde bl.a. Stavanger kommune som kunde. Det var jo den kjekkeste kunden, med de mest givende samfunnsoppdragene og fortellingene, så da fikk jeg lyst til å gå over til «the other side»!

‍

- Hvilke spennende ting jobber dere med akkurat nå?

Det siste året har det gått mye i korona-kommunikasjon. I begynnelsen handlet det om håndhygiene, hamstring og hytteforbud. Etter hvert som folk har blitt lei av å høre om avstand og maks antall gjester, har vi vridd budskapene over i en mer optimistisk retning der vi prøver å anerkjenne og oppmuntre. Som å dele ut gavekort på klemmer eller dikte opp avisoverskrifter som hedrer smittevernheltene. Nå i vår har vi prøvd å inspirere folk til å være mer ute, og gjerne oppdage ukjente uteområder. Vi har også jobbet en del med koronakommunikasjon rettet mot ungdom, russ og unge voksne. Vi brukte tjenestedesignmetodikk og samarbeidet med ungdommen om å lage "memes" og andre former for budskap på deres premisser. Vi holdt oss hovedsakelig til dark posts på Snapchat og Instagram rettet mot de aktuelle aldersgruppene, men det ble jammen en «klammå» på et par digitale skjermer i sentrum, også.

- Hva synes dere er det aller viktigste en bedrift bør fokusere på i sosiale medier?
‍
­I Stavanger kommune er vi opptatt av å kommunisere i øyehøyde med innbyggerne. Noen syns kanskje at vi har en litt for folkelig tone noen ganger, og at en kommune ikke bør være så muntlig i vendingene. Men måten vi ordlegger oss på, har utrolig mye å si for rekkevidden. Dermed føler vi at vi kan forsvare det fra et demokratisk ståsted. Vi vil jo nå ut til flest mulig med kommunens budskap! Tilstedeværelsen i sosiale medier skal bygge «det store vi», vi skal smøre hjulene i fellesskapet. Kommunens visjon er «Vi bygger fellesskap», og det gjelder alt vi driver med, inkludert historiene vi forteller i sosiale medier. Hver gang vi legger ut noe, spør vi oss selv: «Er dette med på å bygge fellesskap?» I tillegg må innholdet selvfølgelig gi en form for verdi til mottakerne. Noen ganger får vi forespørsler fra avdelinger i kommunen som vil ha ut budskap som ikke egner seg i sosiale medier. Da må vi forklare at disse kanalene er til for historiefortelling og engasjement, ikke for rene kunngjøringer.

- Hvilken virksomhet synes dere skiller seg positivt ut i sosiale medier, og hvorfor?  

Her har vi lyst til å trekke fram en annen kommune, nemlig København! De har en jovial, ungdommelig og «ukommunal» tone. I tillegg syns vi Oslo er dyktige, inkludert de mange under-kanalene til for eksempel: Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten og Sykkel i Oslo. De fronter fag, skaper engasjement og er til stede.
Amnesty har også en god og tydelig linje i mange av postene sine. De er korte og konsise, forklarer saken godt, og er samtidig visuelle på en effektiv måte som styrker budskapet. Må også nevne vårt lokale sykehus: Stavanger universitetssjukehus, som det siste året har hatt noen helt legendariske takeover-stories!

- Hvilken kanal bruker dere mest tid på, og hva er grunnen til det?

‍
I kommunikasjonsavdelingen er vi en hel liten gjeng som lager innhold til de sosiale kanalene. Vi har satset på Facebook i mange år, men der når vi jo først og fremst de på førti pluss. De siste to årene har vi begynt å bruke mer krefter på Instagram, tror muligens vi er den kommunen i Norge med flest følgere på Instagram? Vi satser spesielt på stories, og ser at jo mer vi bruker stories, desto oftere dukker feed-innleggene opp i Utforsk. På den måten øker rekkevidden: Vi når ut til folk som ikke følger oss fra før, og vi får stadig flere følgere i yngre målgrupper. Nå har vi akkurat opprettet en TikTok-konto også, så får vi se om vi våger oss utpå der etter hvert.

- Kan dere fortelle oss om en erfaring fra arbeidet med sosiale medier som lærte dere noe viktig?

‍
Hvilke poster som blir virale, og hvor mange som deler, slutter aldri å forbause oss. Så ja, organisk spredning er fortsatt ikke død! Nylig laget vi en post om ungdomsfester i friområdene. I løpet av én helg ble den delt 1200 ganger og nådde ut til 183.000 personer, altså mange flere enn det er innbyggere i Stavanger kommune. Da merker vi at det bikker på et tidspunkt, vi når liksom utenfor ekkokammeret vårt. De første kommentarene er ofte hjerter og støtteerklæringer fra «menigheten», og så blir det gjerne mer kritiske kommentarer etter hvert som posten deles mer og mer. Det syns vi er veldig spennende! Vi vil jo veldig gjerne nå ut med budskapene våre, også til de som ikke følger oss fra før.

- Hva inspirerer dere, og hvordan holder dere dere oppdatert, innen sosiale medier?

Vi inspireres av kreative personer i sosiale medier, type influensere. Det er tross alt en grunn til at mange av dem har mange følgere og at de har blitt populære i utgangspunktet, så vi prøver å fange litt av essensen i det for å kunne overføre det til kommunal kommunikasjon. Det kan for eksempel handle om stoppeffekt, og hvordan samspillet mellom det visuelle og det verbale forsterker budskapet. Det er også slik vi holder oss oppdatert: Ved å følge med på hva andre gjør, og være bevisst og kritisk når vi ser noe nytt, sånn at vi tenker over hvordan en funksjon kan brukes og hva som fungerer mer eller mindre bra. Det er også viktig å være til stede på de sosiale mediene, bruke litt tid på å scrolle og følge med på andre kontoer. Hva er det som gjør at vi selv deler, kommenterer, lagrer eller trykker like? Hva er det som beveger oss? DEN koden er det viktig å knekke.

‍